STOPP

Rommet snurer for for fort meg. Det banker i hodet og prikker sort for øynen. Gulvet bølger og glipper taket under meg, lydene utenfra forsvinner. Inni meg er det tomt og jeg er så lett at jeg flyr opp i ingeting og så tung at jeg synker ned i gulvet. Jeg er så tung at jeg synker ned de fire etasjene, ned under asfalten, synker ned i ingeting. Opp og ned i ingenting. Borte vekk fra omverden. Borte vekk fra meg selv, midt oppi ingenting.