om å slutte på videregående

Ferdig med tre år på videregående. Shit. Det gikk altfor raskt og altfor sakte. Om en uke begynner jeg på folkehøyskole. Hade bra Oslo. Hade bra hjemme. Jeg gleder meg mer en jeg gruer meg, og det er den beste følelsen (som dessverre kommer altfor sjeldent). Jeg bruker dagene på å rydde ut av rommet og planlegge folkehøyskole-klær-og-ting. Midt på dagen er jeg alene hjemme og jeg bruker tiden på å spille høy musikk, gjøre yoga midt i stua, se på film, spise ordentlig lunsj og gå i yogabukser og store hettegensere og alt annet jeg alltid hadde lyst til å gjøre istedenfor å være på skolen før. Av og til drikker jeg kaffe og gir lange hadebraklemmer til fine venner jeg har blitt kjent med de siste årene, men aller helst er jeg alene hjemme og nyter stilhet og ro som faen. Jeg merker at det er riktig og flytte bort fra trygge, kjente Oslo og selv om det nye alltid er skremmende, er jeg mer klar enn noen gang og det er så DEILIG. (rotetet og kaotisk innlegg, men det er tross alt nesten et år siden forrige blogpost, og da får det bare bli sånn).